Tekstrefleksjon for Treenighetssøndag 07.06.20 Matt 28,16-20:
Men de elleve disiplene dro til Galilea, til fjellet der Jesus hadde sagt han ville møte dem. Og da de fikk se ham, falt de ned og tilba ham; men noen tvilte. Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»
Det er på fjellet de store begivenhetene skjer. Nok en gang er disiplene på vei oppover. Der møter de Jesus. Og de 11 faller på kne og tilber ham.
En jøde ville aldri tilbe et annet menneske. Bare Gud. Jesus er altså en annen enn før han døde.
«-men noen tvilte», bemerkes det kort. Det greske ordet som er oversatt til «tvilte» på norsk er blitt til «hesitation» (=nøling) på engelsk. Dette er andre gang verbet brukes i NT. Den første står om Peters reaksjon på at Jesus gikk på vannet. Tvilen er nok neppe av intellektuell art, men heller en usikkerhet på hva som vil skje.
Misjons- (/dåps-) befalingen som leses under enhver dåp følger så. I bakhodet klinger Daniels bok. I hans visjon om Menneskesønnen (Dan. 7:14) står det at «Han fikk herskermakt, ære og rike, så alle folk og nasjoner og tungemål skal tjene ham.»
I starten av Matteus-evangeliet tilbys Jesus makt over hele jorden av Satan selv. Jesus står imot. Han er lydig mot sin Far. Nå hersker ikke Jesus bare over jorden, men over himmel og jord. Kongebildet av Jesus har bygget seg opp gjennom hele evangeliet. Fra Herodes sin forfølgelse til Jesus rir inn i Jerusalem hevder Jesus selv at han er konge av et annet rike. Soldatene som spottet ham med tittelen «Jødenes konge» bommer til de grader.
Et annet ekko fra Det gamle testamentet er løftet om at han vil være med alle dager inntil verdens ende. Slik også Abraham, Moses, Josva, Gideon, Samuel, Jesaja og Jeremia fikk løfter om et gudsnærvær til hjelp og trøst i deres oppdrag.
Alle disse historiene markere begynnelsen på en historie, et liv og et oppdrag. Ikke slutten. Matteus avslutter evangeliet med en ny begynnelse.
Oppdraget med å gå ut til alle, døpe dem i navnet (bestemt form, entall). Faderen, Sønnen og Den hellige ånds navn. (Denne gang lar vi treenighetslæren ligge….)
Før oppstandelsen; under sin vandring var Jesus læreren som underviste om Gud. Nå trer han inn i Guds plass. Disiplene skal lære verden om ham og han lover selv å være til stede. De menneskelige begrensninger han var bundet til før påsken er nå opphevet.
Den oppstandne Kristus er Immanuel; Gud med oss.
Uansett. Om vi tviler eller ikke.
Børre Aa. Sneltorp (sokneprest)